Ordfører Thomas Sjøvold inviterte til et åpent møte for å orientere om hva som er gjort og hvilke muligheter det er for å få en bedring i vannkvaliteten. Med seg hadde han planleder Stig Bell som gikk igjennom hva kommunen har gjort opp igjennom årene og hvilke tiltak som nå gjøres. Sigrid Haande fra Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) fortalte om overvåking de har utført over lengre tid og hvilke tiltak de har og fortsatt anbefaler for å forbedre vannkvaliteten i Kolbotnvannet. Varaordfører og leder av utvalg for miljø- og plan (UMP), Kjell Pettersen, avsluttet møtet med å oppfordre innbyggere til å melde seg til å delta i en referansegruppe for Kolbotnvannet.

Mål om badevannskvalitet

- Kolbotnvannet skal være en vakker perle som gjør Kolbotn attraktiv. Mange ønsker at vi hadde kommet lenger og det kjenner jeg på selv også, sa ordføreren. Samtidig har ganske mye skjedd og mange resultater peker i riktig retning. - Vi må sette noen mål for hvor vi vil og og det bør være at Kolbotnvannet får badevannskvalitet. Et mål jeg tror vi alle kan være enige om at vi ønsker å oppnå for Kolbotnvannet. Vi har allerede begynt å måle kvaliteten med tanke på dette, sa Sjøvold i sin innledning.

Ordføreren sa videre at det er gjennomført mange tiltak og at det siden 2006 er gjort mye for å øke takten på utskiftingen av ledningsnettet. Hvor stor takt avhenger av avgifter og tilgang på plankapasitet og entreprenører.

- Referansegruppen som nå skal etableres vil kunne påvirke arbeidet videre og jeg håper mange vil melde interesse for å delta her, sa ordføreren.

Prøver og tiltak i Norgestoppen

- Det er få innsjøer i Norge hvor det er gjort flere prøver og tiltak enn i Kolbotnvannet, sa Sigrid Haande fra NIVA, som har fulgt Kolbotnvannet siden 2002. NIVA har overvåket vannet siden 1967 og kom med anbefalinger på tiltak første gang i 1974. Deretter i 2006, og disse står fortsatt ved lag.

- Vårt standpunkt er i hovedsak at eksterne tilførsler av fosfor må reduseres betydelig og at både tiltak for å redusere eksterne og interne tilførsler (interngjødsling) er viktig å gjennomføre samtidig, sa Haande.

Hun forklarte også at enhver innsjø er unik og at tiltak som har fungert godt andre steder ikke nødvendigvis fungerer for Kolbotnvannet.

- Vi har et solid kunnskapsgrunnlag for Kolbotnvannet og jeg håper at det satses videre på de tiltakene vi vet har effekt, sa Haande.

Jobber systematisk med forbedring

Planleder Stig Bell fortalte at man siden 2006 har fulgt NIVAs anbefalinger og at det jobbes systematisk med både interne og eksterne tiltak. - I hovedsak lufter vi bunnvannet, rehabiliterer kommunalt og privat ledningsnett, fjerner fremmedvann fra spillvannsnettet og finner og utbedrer feilkoblinger, sa Bell.

Han oppfordrer innbyggere til å ikke kaste matfett/matolje i vask eller toalett, men i grønn avfallspose. Fettet stivner i rørene, tetter dem igjen og er mat for rottene. På nettsiden www.fettvett.no finner du mer informasjon.

- Vi ser også på andre aktuelle tiltak som utfisking og rensing av bekkevann, samt en metode som heter phoslock -  som forskes på men ikke er tatt i bruk i Norden enda, avsluttet Bell.

Mer informasjon

Her kan du lese mer om vannkvaliteten i Kolbotnvannet