Kommunen har plikt til å gi alle barn plass på barne- og ungdomsskole. Det er laget skolekretser som bestemmer hvilke barn som går på de ulike skolene. Disse kretsene må justeres ettersom nye skoler bygges og det blir flere eller færre skoleelever i de ulike boligområdene.

Tre endringer ble vedtatt i kommunestyret mandag 25. mars:
1. Elever fra Svartskog får sin skoletilhørighet på Kolbotn skole
2. Elever får tildelt skoleplass på den skolen de sogner til
3. Elever kan søke plass på andre skoler enn nærskolen. Søknaden kan innvilges hvis skolen har ledig kapasitet innenfor 95 % av full kapasitet.
      a) Elever som har søsken på annen skole kan søke om plass på samme skole som søsken
      b) Elever kan søke plass på en annen skole enn nærskolen
Søknader til Flåtestad skole kan bare innvilges i henhold til punkt a.

Ønsker mer forutsigbarhet

De fleste skolene i Oppegård har kapasitet til å ta imot elever som søker seg dit, selv om de egentlig sogner til en annen skole. Men ved Østli skole er situasjonen annerledes. Elevene sogner til Fløysbonn ungdomsskole, men mange har søkt seg til – og gått på – Flåtestad ungdomsskole. Alle elever ved Greverud barneskole sokner til Flåtestad, som ikke har mulighet til å ta imot alle elevene fra Østli skole i tillegg. De siste årene har derfor noen av elevene fra Østli fått plass på Flåtestad, men ikke alle. Denne ordningen har skapt uro blant barneskoleelevene, fordi de har vært usikre på hvem fra klassen de vil gå sammen med på ungdomsskolen. Praksisen har skapt lite forutsigbarhet for elevene ved Østli skole.

Den nye forskriften gir mulighet for elever til å søke plass på en annen skole enn nærskolen sin, og dette kan de få innvilget hvis skolen har ledig kapasitet innenfor 95 prosent av full kapasitet. Barn kan også få innvilget søknaden hvis de har søsken som går på skolen. Ved Flåtestad skole er det bare de som har søsken der som vil få plass på skolen, dersom de ikke sokner til den.

Støtte fra foreldre

Forskriften har vært ute til høring og det har kommet inn 23 høringssvar, blant annet fra foreldre, elevråd og samarbeidsutvalg ved skolene i Oppegård. Tilbakemeldingene har vært blandet. FAU og elevrådet ved Fløysbonn skole støtter rådmannens forslag fordi det har vært mye uro og lite forutsigbarhet blant Østlis elever tidligere.
FAU ved Østli skole er delt i to hovedsynspunkter der en gruppe støtter forslaget fordi det vil bevare det sosiale miljøet som er opparbeidet gjennom syv år på barneskolen. Den andre gruppen er negative fordi det vil fjerne muligheten for en stor del av elevene til å gå på skolen som er nærmest der de bor.

SU på Østli skole melder om mange og motstridende synspunkter. De ønsker forutsigbarhet, men vil også at elever sikres plass på det de betrakter som sin nærskole.
Eleverådet ved Flåtestad ønsker en blanding av elever fra Greverud og Østli på sin skole og ønsker at elevgruppa fra Østli deles i to, der bosted avgjør hvem som skal til hvilken ungdomsskole. Elevrådet ved Østli argumenterer både for og mot og konkluderer ikke hvordan de stiller seg til rådmannens forslag.

Flere høringssvar viser til hvor krevende uforutsigbarheten ved overgang til ungdomsskole er for elevene fra Østli. Disse er skrevet av foreldre som tidligere har stått i dilemmaet med usikkerhet ved barnas overgang til ungdomsskolen. Splittelse av vennegrupper, forskjellsbehandling og mangel på fremsnakk av Fløysbonn skole er noe av det elevene har kjent på. Disse foreldrene ser det som en fordel at alle elevene fra Østli går videre til Fløysbonn, fremfor å åpne opp for at noen kan søke seg til Flåtestad. Dette begrunnes i godt samhold, inkludering og forutsigbarhet for alle elever.

Noen av høringssvarene trekker frem opplæringslovens § 8-1 og elevens rett til å gå på den skolen som ligger nærmest. Men loven spesifiserer at elever ”har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til.” Både ”nærast” og ”soknar til”, omhandler samme vurderingstema, nemlig hva som skal regnes som nærskolen. Kommunen kan avgjøre hva som er nærskolen i forskrift om skolekretsgrenser.

Av 23 høringssvar er det fire som tydelig ikke støtter rådmannens forslag til denne endringen.

Svartskog-elevene til Kolbotn skole

Elevene som bor på Svartskog tilhørte tidligere Kolbotn skole, men på grunn av problemer med kapasiteten ble tilhørigheten endret til Vassbonn. De fleste elevene fra Svartskog har imidlertid søkt seg til – og fått plass på – Kolbotn skole. Den vedtatte utbyggingen av Kolbotn skole vil gi god kapasitet til å ta imot alle elevene fra Svartskog.
Det er bare ett høringssvar som har merknader til denne endringen og det er SU ved Vassbonn som er bekymret for elevtallet på Vassbonn og hvordan det påvirker klassesammensetninger og ressurstildeling.

Skoleplass på skolen man sogner til

Ingen av høringssvarene, med unntak av ett, har innsigelser til denne endringen av forskrift for skoletilhørighet. Dette ene høringssvaret tilrår at elever fra den delen av Solbråtan som ligger vest for jernbanen, skal ha skoletilhørighet på Sofiemyr og Fløysbonn, ikke på Kolbotn og Ingieråsen som det står i forskriften. Rådmannen ser at ny Kolbotn skole vil ha god kapasitet til å ta i mot elever fra Solbråtan vest også i årene fremover.

Se møteprotokoll fra kommunestyret: 25. mars 2019.