Tale 17. mai 2016

Varaordfører Siv Kaspersen holdt tale ved krigsminnesmerket utenfor rådhuset 17. mai 2016:

Kjære veteraner, kjære alle sammen. Gratulerer med dagen!

Det er en ære å få holde denne minnetalen for de som har falt i krigshandlinger.

En av familiene dere finner her på minnetavlen er familien Gunst. Mor, far og en datter.

Datteren het Gertrud Elizabeth Gunst. Hun var ti år gammel da hun begynte i 4. klasse på Greverud skole høsten 1940. Klassekameratene kalte henne bare «Gerti».

I boken «Oppegård blir til» beskrives hun som «en våken og gløgg jente med glitrende, blå øyne og mørkblonde korketrekkere nedover ryggen».

Familien var blant de som i 1939 hadde flyktet fra det okkuperte Tsjekkia. 

Torsdag 26. november 1942 ble «Gerti» hentet på Greverud skole av sivilt politi. De gråtende venninnene sto oppreist ved pultene og så etter henne mens hun forsvant ut av skolegården.

Samme dag var hun én av 532 jødiske fanger som ble sendt fra Oslo med Donau. Den yngste seks uker gammel, den eldste 82 år. En forferdelig reise må det ha vært.

Og allerede 1. desember ved ankomst ble hun og moren Lilly Gunst sammen med fem av de andre fra Oppegård sendt i gasskammeret i Auschwitz.

Gerti ble 12 år.

Mange nordmenn og mange i Oppegård gjorde en stor innsats under krigen. Blant annet gjennom Milorg - Men også illegalt arbeid som trykking og fordeling av illegale aviser.  Jeg vil takke de som var med og kjempet for vår frihet.

I fjor markerte Norge at det var 75 år siden krigen startet og 70 år siden frigjøringen. Regjeringen delte i den anledning ut en minnemedalje. Medaljen ble tildelt militære og sivile som en anerkjennelse for innsats under andre verdenskrig.

Før jul overrakte ordføreren medaljen til Per Jannum, Odd Bertelsen, Rolf Aabakken og Thoralf Kalleberg. Jeg vil benytte denne anledningen til å takke dere for innsatsen!
 

Siv Kaspersen foran rådhuset 17. mai


Selv om Norge ikke siden har vært i krig, har mange nordmenn vært engasjert i en rekke internasjonale operasjoner og gjort en innsats for freden. Jeg har selv tjenestegjort to år i Afghanistan for å fremme fred og utvikling -  og ikke minst gi flere jenter en mulighet til å gå på skolen.   

Norge har vært representert på mange steder i verden. Gorm Bjørnar Hagen var en av de som gjorde en innsats for freden. Han ble drept i FN-tjeneste i Libanon 27. desember 1993. Han har som mange andre vist en vilje til å delta i operasjoner ute i verden der noen trenger beskyttelse eller det er nødvendig med en innsats for å hindre at krigshandlinger brer seg.

Vi hører ofte på nyhetene at Norge stiller med militært personell i konflikter verden over. Bak disse nyhetene ligger det en innsats og vilje fra enkeltpersoner som stiller opp, som Gorm Bjørnar Hagen. Uten disse ville det ikke blitt noen norske fredsbevarende styrker.

Vi kan være glade for at vi bor i et fritt land - Der demokrati, åpenhet og trygghet gjelder. Europa er inne i en brytningstid, og i nærområdene har det siste året pågått flere kamphandlinger.

Midtøsten er mer kaotisk enn på lenge. Krigen i Syria har nå pågått i 5 år. Det startet som et krav om mer demokrati, som ble brutalt slått ned på. Nå er 4.8 mill. syrere på flukt - 1.6 millioner av disse er mellom 5 og 17 år. Hvordan vil det gå med disse barna? 

Millioner bor i flyktningeleire i nærområdene. Mange kommer seg videre til Europa, og flere kommer til Norge.    

I mars kunne vi lese i avisen hva noen flyktninger fra Syria hadde tatt med seg. Det var ikke mye: én hadde med seg dikt, én hadde telefon og sminke, én hadde bare minnene, i hodet. En liten jente fra Raqqa som heter Meyas sa: – Jeg har ingenting. - Ingenting? ble hun spurt. – Jeg har meg selv. Og mine søsken da, sa hun.

Meyas er nå ti år – like gammel som «Gerti» var da hun startet på Greverud skole. Meyas var på vei ut fra Tyrkia da avisen traff henne. Kanskje kommer hun til Norge?

Oppegård kommune har forpliktet seg til å ta i mot mange nye flyktninger. Men det har vi gjort i lengre tid - Og mange engasjerer seg for å bidra til god integrering.

Spesielt vil jeg nevne Oppegård Røde Kors Ungdom som har vært aktive. 

Her tar unge frivillige med seg barn og unge på mottak og arrangerer ulike aktiviteter for å gjøre ventetiden på mottakene lettere. Dette er bare ett eksempel på det engasjementet vi har sett den siste tiden.

Det vil komme flyktninger til Oppegård fra Syria, Afghanistan og andre krigsområder. De har sluppet unna redselen – og mange har ingen ting – de har bare med seg selv.

Vi legger ned en krans for å minnes de som ble revet bort under andre verdenskrig og under FNs fredsbevarende operasjoner.
 

Vi hedrer de som tok opp kampen mot okkupantene under krigen.
 

Vi minnes de som fikk leve så altfor kort – til Gerti og dere andre – vi skal ikke glemme!
 

Ordfører Thomas Sjøvold legger ned krans ved krigsminnesmerket sammen med varaordfører Siv Kaspersen

Foto: Robert B. Fekjær