Oppgangssaga og Langbygningen

Oppgangssaga i Gjersjøelva ble bygd opp igjen og innviet i april 2002. Saga står omtrent der den siste vannsaga i Gjersjøelva sto inntil den ble lagt ned i 1908.

Oppgangssaga og Langbygningen 2017

Gjersjøelva natur- og kulturpark demonstrerer tirsdager oppgangssaga og kjører kvern som viser hvordan korn ble malt til mel i tidligere tider. I det lokalhistoriske museet er det mange gamle hverdagslige ting samt bilder og gjenstander som forteller om Ljansgodset storhetstid.

Her kan du se når det er demonstrasjon av oppgangssaga og omvisning i Langbygningen.

Program 2017 

Sagprosjektet

Allerede midt på 90-tallet oppsto ideen om å synliggjøre den store sagbruksvirksomheten i elva ved å sette opp en oppgangssag. Den første oppgangssaga i Gjersjøen var i drift før 1529. Den var en såkalt kvantumsag, som hadde tillatelse til eksport av trelast. Tidlig på 1800-tallet var det fire sager med til sammen seks blad, virksomme i Gjersjøelva. I tillegg drev Ljansbruket to møller og en kruttmølle. I 1996 reiste prosjektgruppen på befaring til Dovre og fikk demonstrert Ruiåsaga. Den var nettopp gjenoppbygd og ble brukt som museumssag i Ruiåa bygningshistoriske park.

Prosjektgruppen arbeidet med finansiering og prosjektering i seks år. Arbeidet med oppgangssaga startet for alvor i  2000. I mars 2001 ble saga byggemeldt. Grunnarbeidene startet primo mai. Sagbygningen ble satt opp i august 2001 og innredningsarbeidet gjort i april 2002. Saga ble offisielt åpnet 27. april 2002. Steinar Moldal, Dovre var konsulent og rådgiver mht. materialbruk og valg av entreprenør. Arkitekt var Kjeld Nash, Tromsø, som sammen med Modal gjennomførte oppmåling av Ruiåsaga. Grunnarbeider og fundamenter ble gjort av maskinentreprenør Gunnar Dalby, Vestby. Sagbygning og saginnredning ble utført av Jora Bygg & Laft, Lesja ved tømmermester Jon Sneve.

Gjersjøelvprosjektet

Fra 1500-tallet og frem til 1950 ble elva og Gjersjøen utnyttet industrielt. Her var det tømmerfløting, sagbruk, kvernhus, kruttmølle, isproduksjon og kraftstasjon. Gjersjøelvprosjektet ble startet av Oppegård jeger- og fiskerforening i 1991. Foreningen ønsket å forbedre oppvekstmulighetene for laks og sjøørret i elva ved å få en avtale med kommunen om en minstevannføring. Arbeidet utviklet seg til å bli et samarbeid med andre organisasjoner (historielag, båtforening, naturvernforbundet) kommunen og grunneierne om å utvikle Gjersjøelvdalen til et område for kulturminnevern, rekreasjon og friluftsliv (fritidsfiske). I løpet av 11 år resulterte dette samarbeidet i rehabilitering av demninger, et lokalhistorisk hefte om kulturminnene i elva, to fisketrapper, turveier og parkeringsplass samt skilting av natur- og kultursti. Oppvekstområdet for anadrome fisk er nå utvidet fra 400m til 1300m opp i elva.

Fisk

I nedre deler av elva går det laks og sjøørret for å gyte, både sommer og høst. Oppegård Jakt og Fiskeforening har bygget fisketrapp og lagt ut gytegrus. Laks og sjøørret vandrer opp til kraftstasjonen. I Gjersjøen finnes det Gjedde, Gjørs, Abbor, Mort, Ål, Sørv, Brasme og Ørekyte. Suter og Karuss er satt ut i Nydammen. Ørret var vanlig før, men er meget sjelden nå. Edelkreps finnes.

Mer informasjon

I sommerhalvåret er det omvisning og demonstrasjon av saga. Kontakt Oppegård Historielag eller Oppegård Jeger og Fiskerforening for informasjon om tidspunkt for omvisning. I serien Lokalhistoriske tidsskrifter er det skrevet om Ljansbruket og sagbruksvirksomheten i Gjersjøelva. Heftet heter "Kulturminner i Gjersjøelva" og er skrevet av Ragnhild Grøndahl Krogness. Heftet kan lånes på biblioteket på Kolbotn.

Aktuell informasjon

Oppegård historielag
Oppegård jeger og fiskerforening