Jan Baalsrud

Jan Baalsrud var offiser i Kompani Linge under krigen og er mest kjent for flukten fra tyskerne etter sabotasjeoppdrag i Troms, beskrevet i boken "Ni liv". Baalsrud bodde på Kolbotn fra 1934 til 1948.

Jan Baalsrud (1917 - 1988)

Jan Sigurd Baalsrud ble født i Oslo 13. desember 1917 og bodde i Kapellveien på Kolbotn fra 1934 til 1948. Han ble utdannet geodetisk instrumentmaker i 1939. Han arbeidet etter krigen som instrument-maker, og drev med import av matematiske og geodetiske instrumenter, sammen med sin far og onkel. Han gjorde ferdig militærtjenesten i 1938. To dager før tyskernes invasjon av Norge (den 7. april 1940), vendte han hjem fra befalskurs. Han deltok i aktiv krigsinnsats under kampene i Østfold, som ordonnans for general Eriksen.

Gift i 1951 med Jovelyn Miller og senere med Teres Balmaseda. I 1962 flyttet han med familien til Tenerife på Kanariøyene, og bodde der frem til 1987. På Tenerife livnærte Jan og hans kone Teres seg av appelsindyrking. Senere startet de med svineavl. Jan Baalsrud tilbrakte sin siste tid på Krigsinvalidehjemmet Bæreia. Han døde 30. desember 1988. Han ble gravlagt i Manndalen i Nord-Troms, sammen med en av sine hjelpere.

Flyktet til Sverige

Etter kampene i Østfold i 1940 flyktet han med sin avdeling til Sverige. Han fikk etter hvert tilbud om stilling i det svenske forsvaret, men takket nei. Han arbeidet for den britiske legasjonen i Stockholm, som agent i Norge, og drev med spionasje ved Gardermoen. Etter tredje turen ble han anholdt av svenske myndigheter og stilt for retten og dømt for spionasje for fremmed makt. Han ble dømt til fem måneders fengsel. Etter å ha sonet tre måneder slapp han ut, og fikk to uker på seg til å forlate Sverige. Dette ble starten på en seks måneders lang og eventyrlig flukt, som strakte seg over fire kontinenter. Fluktruten gikk fra Leningrad til England – via Odessa, Bombay, Cape Town, Sør-Amerika, Boston og Halifax. Underveis sluttet han seg til det Norske tropekompani, og ble stasjonert en stund i Bombay i India. Våren 1942 ble han sendt til Skottland for å slutte seg til Kompani Linge. Han ble trent og opplært til sabotasjeoppdrag.

Oppdraget i Troms

Jan Baalsrud Kom fra Shetland til Toftefjorden i Troms på sabotasjeoppdrag i mars 1943. Han unnslapp tyskernes senking av fiskeskøyta ”Brattholm” og ble hjulpet av lokalbefolkningen over til Sverige. Flukten fra tyskerne gjennom Nord-Troms til Nord-Sverige strakte seg over to måneder, fra 30. mars til 1. juni 1943. Jan Baalsruds flukt er en av 2. verdenskrig mest dramatiske og kjente flukthistorier. I løpet av flukten gikk det koldbrann i begge beina hans. For å unngå at koldbrannen spredde seg, foretok han selv amputasjon av ni av sine tær.

Tilbake til Skottland

Han kom tilbake til Skottland senhøstes 1943, etter flere måneders sykehusopphold i Sverige. Siste del av krigen var han instruktør i Kompani Linge. Ved krigens slutt ble han sendt til Bergen for å forberede overtagelsen av arresterte tyskere. Han var tilsluttet kompani Linge frem til høsten 1945.

Etter krigen

Etter krigen var Jan Baalsrud en sentral person i arbeidet for de krigsinvalides rettigheter. Han var formann i Krigsinvalideforbundet fra 1957 – 1964, og var svært sentral i etableringen av Krigsinvalidehjemmet Bæreia (1959). Han var også en pådriver i arbeidet med pensjonsordningen for krigsveteraner. Senere var han i en periode visepresident i World Federation of War Veterans. Jan Baalsrud var også en aktiv person i lokalmiljøet. I løpet av tiden han bodde på Kolbotn, både før og etter krigen, var han medlem av og hadde verv i flere organisasjoner. Kolbotn Skøiteklubb og Kolbotn idrettsklubb var to lokale organisasjoner som fikk glede av hans innsats. Han ble hedret for sin krigsinnsats med flere utmerkelser allerede mens han var i aktiv tjeneste. Han ble tildelt Haakon 7s 70-årsmedalje i 1942. I 1944 ble han tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren og Order of the British Empire (MBE).

Jan Baalsrud – Myten

Jan Baalsruds krigshistorie har fasinert og fortsetter å fasinere veldig mange. Flukten han gjennomførte, fra tyskerne, etter den mislykkede aksjon Operasjon Martin Red, er en av krigshistoriens mest spektakulære og myteomspunnede. Flukten er siden skildret i bøker, filmet, og det er laget teater. Årlig arrangeres det en turmarsj etter Jan Baalsruds fluktrute gjennom Nord-Troms til Sverige.

Forfatteren David Howarth, selv offiser under krigen, ble tidlig interessert i historien, og allerede i 1954 oppsøkte han Jan Baalsrud for å få ham til å fortelle om flukten. Jan selv husket ikke alle detaljer, verken om hvilke steder han hadde vært innom og hvem han hadde truffet og hvem som hadde hjulpet ham. Howarth og Baalsrud oppsøkte sammen de stedene han hadde vært innom i løpet av flukten. Samarbeidet resulterte i boken ”Ni liv” (We Die Alone, 1957) som gir en detaljert skildring av Jan Baalsruds flukthistorie. Boken ble en publikumssuksess både nasjonalt og internasjonalt. Boken fikk et opplag på 65 000 eksemplarer i Norge. Siden er boken solgt i over 1,5 millioner eksemplarer på verdensbasis, og oversatt til 14 språk. I 1957 ble boken filmatisert av regissøren Arne Scouen. Skuespilleren Jack Fjelstad spilte Jan Baalsrud. Filmen ble en enestående suksess og ble sett av ca. 600 000 personer i tiden den gikk på kino.

I 2006 utkom boken ”Jan Baalsrud og de som reddet ham”. Boken er skrevet av Tore Haug og Astrid Karlsen Scott. Forfatterne har kryssjekket kilder og fått hjelpernes fremstilling av begivenhetene på nytt. I boken kommer det frem mange nye og detaljerte beskrivelser av hva som hendte under flukten, og flere av hjelperne, som ikke ble nevnt i boken Ni liv, har kommet til orde med sin versjon. Spesielt har samene og kvinnene fått sin sentrale plass i Jan Baalsruds flukthistorie.

Jan Baalsruds plass

I august 2008 ble Jan Baalsruds plass offisielt åpnet av ordfører Sylvi Graham i Kolbotn sentrum. Både torget og boligadressene i Kolbotn sentrum har fått navn etter krigshelten. Tilstede var Jan Baalsruds familie, bl.a. hans bror Nils Ivar Baalsrud og hans datter Liv Baalsrud. Bakgrunnen for navnsettingen var både Baalsruds krigshistorie og hans tilhørighet til Oppegård.

Operasjon Martin Red

Den 24. mars 1943 gikk skuta M/K «Brattholm» ut fra havna Scalloway på Shetland. Det var 12 nordmenn om bord, hvorav fire var medlem av Kompani Linge. Sigurd Eskeland var Operasjon Martin Reds leder. Jan Baalsrud var nestkommanderende for operasjonen. De fire fra Kompani Linge skulle landsettes i Nord-Norge, og skuta skulle vende tilbake til Skottland. Målet var å opprette og etablere ett nettverk av sabotasjegrupper langs norskekysten, samt å sprenge Bardufoss flyplass, og sjøflyhavna ved Skatøyra utenfor Tromsø. Oppdraget var viktig, fordi konvoitrafikken som kom i gang høsten 1941, stadig ble angrepet av tyskerne, via flybaser i Nord-Norge. Resultatet var at mange menneskeliv og skip gikk tapt. Forsyningslinjen østover gikk gjennom Nordishavet rundt Nordkapp til Murmansk.

Den 29. mars nådde ”Brattholm” Senja. Planen var videre å ha Malangfjorden som base. Etter mislykkede forsøk på å etablere seg i Malangen ble det bestemt å prøve lenger nord. Samme ettermiddag ankom ”Brattholm” Toftefjord. Den 30. mars gikk tyskerne til angrep på ”Brattholm”. Nordmenne senket selv skuta for å slippe unna, men én mann ble drept, og ti tatt til fange. Kun Jan Baalsrud unnslapp, men ble skadet i foten. Tyskerne hadde fått rede på at noe var i gjære, av en lokal person som mannskapet hadde røpet planen til. Den 2. april ble åtte av mannskapet henrettet i Tromsø, To døde senere på St. Elisabeth Hospital i Tromsø, Per Blindheim falt i Toftefjord. Jan Baalsrud var den eneste av Operasjon Martin Reds deltakere som overlevde krigen.
Jans Baalsruds dramatiske flukt startet 30. mars. Flukten gikk gjennom Nord-Troms (Toftefjord) og over til Nord-Sverige. Dette var en svært strabasiøs og farlig flukt, både for Jan Baalsrud og de som hjalp ham. Flukten hadde ikke vært mulig hvis det ikke var for at lokalbefolkningen hadde hjulpet han. Overalt hvor han tok kontakt med folk fikk han hjelp. At det var vinter gjorde flukten bare enda vanskeligere. Underveis ble han snøblind og forfrøs begge beina. I løpet av kort tid gikk det koldbrann i beina. Han amputerte ni av tærne sine selv. Siste delen av flukten foregikk derfor på kjelke. Denne ble brukt til å frakte Baalsrud til skjulestedet i Manndalen, og videre til Sverige. Her lå han i en hule i hele 27 døgn, før det lyktes hans hjelpere å frakte ham over til Sverige. Den 1. juni 1943 passerte han Riksgrensen til Sverige. Noen dager senere kom han til sykehuset i Boden, der han ble i flere måneder.

Tekst: Vegard Arnesen 

Kilder:
Trykte: Howarth, David: Ni Liv, Oslo, Gyldendal 1992, Haug, Tore og Astrid Karlsen Scott: Jan Baalsrud – og de som reddet ham, Oslo, Gyldendal 2001
Muntlige: Nils Ivar Baalsrud, Egil Bakke

Jan Baalsrud

Jan Baalsrud, Foto: Privat

Aktuell informasjon

Om Baalsrud i Store ..
Baalsrud på NRK