Historiske bygninger

Oppegård kommune har skiltet et utvalg historiske bygninger, i samarbeid med frivillige organisasjoner.

Plan for forvaltning og vern av kulturmiljøer i Oppegård ble vedtatt av kommunestyret i april 1999. Planen bygger på registrering av kulturminner i landskap og verneverdige bygninger. Målet er å bidra til bevaring av et utvalg kulturminner, kulturlandskaper og andre områder med stort kulturhistorisk innhold. Det som bevares skal være fra ulike tidsepoker, befolkningsgrupper og samfunnsområder, representative eller spesielt verdifulle for kommunens innbyggere. I tillegg skal det være velegnet til forskning, undervisning og kunnskapsformidling.

Nedenfor er det en oversikt over bygninger som har tilsvarende skilt som Greverud skole:   

Historiske bygninger

 

 

 

Velhus – forsamlingshus

A/L Grendehuset ”Vellet”

Forsamlingslokale reist av Oppegård Vel 1919. Kinodrift fra 1920. Første kino i kommunen. Fast scene fra 1924. Tilbygg 1977. Kinomuseum fra 2000. (Sætreskogveien 13)

Fjelltun

Forsamlingslokale reist 1928 etter initiativ fra kjøpmann M. Karlsen. Bygget av rivningsmaterialer fra hans hus på Eina. Finansiert ved salg av andeler, som senere ble gitt som gave til Myrvoll Vel. (Myrvollveien 5)

Skogsland

Forsamlingslokale reist av losje banebryteren (IOGT) 1930. Arkitekt: J. Brevig, Oslo. Byggmester: M. Hogseth, Kolbotn. Benyttet av pinsemenigheten og speiderne, til filmfremvisning, leikaring, dansetilstelning mm. (Solbråtanveien 18).

Skoler

Kullebund skole

Bygget 1915 etter tegninger av Wilh. Bærøe på grunnen til husmannsplassen Holtet under Kullebund gård. Folkeskole 1915-1921. Middelskole 1922-1935. Realskole 1936-1959. Senere benyttet av forskjellige foreninger (Kapellveien 7).

Kolbotn skole

Bygget 1922. Tegnet av arkitekt E. Erlandsen. Okkupert av tyskerne sommer/høst 1940. Utvidet med paviljong 1958. Tilbygg, tegnet av Kvernaas arkitekter as, ferdig 1997. (Fjellveien 2A)

Greverud skole

Bygget 1921. Tegnet av arkitekt G. Øiseth. Ny fløy og ombygging 1972/73. Idrettshall 1981. Forbindelsesfløy 1987. Nybygg 1990 og 1997. (Skiveien 202)

Baalerud skole

Bygget 1863. Første faste skole i kommunen. Opphørte som skole 1952, deretter gjort om til Grendehuset A/L Solheim. (Bekkenstenveien 13)

Stasjoner

Kullebunden station

Stoppested fra 1895. Stasjonsbygningen, eneste av sitt slag, og godshus oppført 1912. Skiftet navn til Kolbotn 1922. Dobbeltspor og elektrisk drift fra 1936. Poståpneri 1912-1915 og 1934-1960. (Kolbotnveien 11)

Oppegaard station

Oppført 1878 til Smaalensbanens åpning i 1879. Første stasjon i Oppegård sogn. Endret navn til Oppegård i 1922. Tilbygg med venterom 1935. Poståpneri 1879-1919 og 1933-1938. (Stasjonsveien 1)

Butikker

Emil Hansen ass. landhandleri

Etablert 1883. drevet av Randine Eriksdatter Bratland på Sætrehøiden i barnebarnet Emils navn. Flyttet hit 1920. Bensinutsalg og håndkjøpssalg av medisiner. Nedlagt 1989. (Skiveien 211)

Borgehøy

Bygget 1921. Her etablerte Kasper Bjørlo bakeri 1922. Senere overtatt av sønnen Øivind Bjørlo. Underetasje bygget av betonghulsten. (Sætreskogveien 30A)

Lindheim

Bygget ca. 1920 av betonghulsten. Postkontor 1919 - 1928. Bakeri og konditori 1924- 1964. Oppegård sparebanks filial til 1990. (Solveien 1)

Gamle kolonialen

Bygget 1916. Drevet av K. Alfr. Nyborg og senere sønnen Kjell Nyborg. Her har det vært landhandel, postkontor og telefonsentral. Butikken nedlagt 1988. Kafé og butikk åpnet i 2012. (Roald Amundsens vei 172)

Private bygninger og gårder

Kullebund gård ”Hovedgården”

Trolig ryddet 700-900 e. kr. Hovedhuset bygget 1898. Eneste ”dragestiltun” i Oppegård. Stabburet ca. 1790. Driftsbygningens eldste del 1700-tallet. Løe, fjøs og stall bygget rundt 1890. (Kolbotnveien 4)

Solborg ”Tårnhuset”

Bygget av H. Hoelstad 1912. Tårnet oppført rundt 1917. Privatbolig til 1975. Kulturhus/ Oppegård komm. musikkskole 1979-96. Solgt til forbrukersamvirket 1996. Gamle Tårnhus AS startet med selskapslokaler 2000. (Kolbotnveien 31)

Øvre Sætre

Utskilt fra Sætre på 1700-tallet. Hovedbygningen trolig fra midten av 1800. Familien Bredrup eier fra 1885-1893, da H. Heltorp kjøpte gården. Solgt 1918 til K. Horgen, ordfører i Oppegård fra 1929-1931. (Mølleveien 28)

Jan Baalsrud (1917–1988)

Offiser i Kompani Linge. "Mannen med de

Husmannsplass under Sætre. Huset bygget ca. 1750. Skjenkestue for veifarende. Kjøpt av senere St. mester Olaus Hansen 1891. Egen bygning innredet til landhandel og bl.a. bakeri, fleskeloft, skomaker og privat bibliotek med 100 bøker til utlån.

Grønmo

Gårdsbruk fra førkristen tid, kalt ”Grimahaugr”. Prestegård fra ca. 1150 frem til svartedauen. Eid av nonneseter kloster på 1400-tallet, og kalt ”Grimo på Ruden”. Senere enkesete for presten på Nesodden. Flere eiere og ulike navn: ”Grimoe”, ”Grennie” og ”Grønmo”. Nåværende bygning er fra ca. 1830 (eies nå av Oppegård kommune).

Villa Sandvigen

Tomten ble utskilt fra Dal gård 1859. I 1860 åpnet Sandvigen cafe og restaurant for servering. Siden har dette vært et serveringssted med sammenhengende drift i nesten 150 år ved fire markante ”dynastier” av restauranteiere.

Bekkensten

Fergested allerede for 2000 år siden. Veiholdergård under Uppigard. Bygningen ble oppført ca. 1650, og er et av de eldste eksisterende husene i Oppegård. Her ble første større brygge i Oppegård sogn bygget i 1870-årene (eies av Oslo kommune).

Askli

Tomannsbolig bygget 1919 av byggmester Rasmussen samtidig med etablering av jernbanens stoppested på Myrvoll. I underetasjen mot øst var det hybelleilighet og en periode både kiosk og kafe. I likhet med nabohuset Aspelund, er Askli et av de første husene på Myrvolls vestside.

Aspelund

Byggmester Rasmussen kjøpte tomt av interessentskapet Myrvold og bygget huset 1919. Noe av den opprinnelige faste innredingen er intakt. I likhet med nabohuset Askli, er Aspelund et av de første husene på Myrvolls vestside.

Utsikten

Også kalt ”Tittut”, er bygget 1919, som arbeiderbolig for sagbruksdriften i Gjersjøelva. Det var en 1½ etasjes bygning med to leiligheter og to hybler i 1. etasje. I 2. etasje var det en leilighet. Like etter krigen bodde det 20 personer i huset.

Kruttmølleplass

Antatt veiholdergård for oldtidsveien over Hvitebjørn. husmannsplass, arbeiderbolig og bolig for kruttmesteren. Bolighuset er opprinnelig oppført ca. 1750, men bygget om flere ganger. Kruttmøllen ble drevet i perioden 1750 - 1869.

Kraftstasjonen

Oppført i 1915 på tuften til tidligere kornmølle. Leverte kraft til Ljansbruket frem til 1955. Vannets fallhøyde fra Nydammen var 15 meter. Betongelementene for rørgata er godt synlige.

Smedberget

Smie og smedbolig for Hvitebjørngodset på 1600-tallet. Skled en del ut på 1700-tallet. Mur ble reparert, det ble lagt nytt tak og innredet for bolig i hver ende. Alt originalt er beholdt ved restaurering.

Holmen

Opprinnelig lite hus oppført på 1600-tallet for administrasjon av Hvitebjørngodsets tømmer- og trelasteksport til Holland. Etter to branner er nåværende hus fra ca. 1750. Huset er nypanelt utvendig, men innvendig gjenstår mye av det originale.