Kommunale enkeltvedtak - klage

Hvem kan klage?
Partene i saken og de som har ”rettslig klageinteresse” kan klage på vedtaket. Partene i saken er den vedtaket retter seg mot, som regel den som har fremmet søknaden. Med rettslig klageinteresse menes at vedkommende har en rettslig interesse av å få prøvet gyldigheten til et enkeltvedtak. Det kreves at en har en viss tilknytning til saken, og de som blir direkte berørt har normalt rettslig klageinteresse. Kommunen vil måtte foreta en konkret vurdering av klageinteressen dersom det er oppstår tvil.

Klagefrist
Klagefristen er for de fleste sakstyper tre uker regnet fra det tidspunkt meldingen om vedtaket regnes for å ha kommet frem, men det finnes noen unntak. Dersom klagefristen er kortere eller lenger vil vedtaket opplyse om det. Det er mulig å søke om å få utsatt fristen dersom det er nødvendig for å få innhentet dokumentasjon eller bistand fra advokat. Klagen sendes til det organ som fattet vedtaket. Dette organet vil deretter fremme klagen til rett organ. Dersom klagefristen er oversittet kan klagen allikevel tas til behandling i visse tilfeller. Hvis det klages for sendt bør det angis en årsak hvorfor fristen er oversittet, slik at det kan tas stilling til om klagen kan behandles. Dersom du lurer på om klagen din kan behandles anbefales det at du tar kontakt med det organet som har fattet vedtaket. Der vil du kunne få veiledning og råd.

Klagenemd
I Oppegård kommune er det formannskapet som er forberedende klageorgan eller klagenemnd for enkeltvedtak fattet av kommunale organer, med mindre annet følger av særlovgivningen eller myndigheten er delegert til et utvalg. Et eksempel på sistnevnte er klager på enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven, der myndigheten til forberedende klagebehandling er delegert til Utvalg for miljø og plan. Der formannskapet fatter endelig vedtak kan ikke avgjørelsen påklages videre. I de sakene formannskapet er forberedende klageorgan vil klagen sendes videre til overordnet organ, som fatter den endelige avgjørelsen.. Hvilken av disse rollene formannskapet har i din sak vil du få informasjon om etter klagen er mottatt. Dersom det forberedende klageorganet opprettholder vedtaket vil klagen sendes til overordnet organ, som avgjør saken. I de fleste tilfeller vil dette være Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Formkrav til klagen
Klagen må være undertegnet og angi det vedtaket det klages over. Klagen bør også inneholde de endringer som ønskes i forhold til vedtaket som er fattet. Klagen skal også, dersom det er kan foreligge tvil, inneholde opplysninger til bedømmelse av klagerett og om klagefristen er overholdt. Klagen bør være begrunnet og inneholde alle opplysninger som har betydning for vurdering av klagen.

Hva kan det klages på?
Enkeltvedtak fattet av et kommunalt organ kan påklages. Et ”enkeltvedtak” er en avgjørelse fattet av kommunen som retter seg mot en eller flere bestemte personer. I tillegg må vedtaket være bestemmende for rettigheter eller plikter. Typiske vil vedtaket være utformet som et tillatelse eller avslag på en søknad, men også dersom en bare har fått oppfylt søknaden delvis vil en kunne klage. En avvisning og bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak kan også påklages. Ved en avvisning behandles ikke saken, for eksempel fordi søknadsfristen er utløpt eller søkeren ikke har sendt inn den nødvendige dokumentasjonen for at forvaltningsorganet kan ta stilling til saken. Særlige tvangsmidler omfatter blant annet tvangsmulkt.

Tid for gjennomføring av vedtaket
Klage har normalt ikke oppsettende virkning. Det vil si at vedtaket vanligvis vil kunne gjennomføres straks. Kommunen kan allikevel beslutte at vedtaket ikke kan gjennomføres før en klage er endelig avgjort. En som klager kan også anmode kommunen om å fatte en slik beslutning. Kommunen vil ta stilling til anmodningen på selvstendig grunnlag og avgjøre denne. Utsatt iverksetting av vedtaket vil være aktuelt der en tilbakeføring til situasjonen forut for vedtaket er vanskelig eller gjennomføringen vil medføre uopprettelig skade, for eksempel der søknaden omhandler å rive et bevaringsverdig bygg. Andre saker kan også ut ifra forholdene gis oppsettende virkning, for eksempel der rettsgrunnlaget eller utfallet av klagesaken er usikkert. Denne avgjørelsen er ikke et enkeltvedtak som kan påklages. Men det vil kunne fremmes en slik anmodning ovenfor overordnet forvaltningsorgan, som regel Fylkesmannen i Oslo og Akershus, på eget initiativ. Dokumenter som er av betydning for saken bør vedlegges en slik anmodning til overordnet forvaltningsorgan.

Dekning av kostnader ved klage
Vurderer du å klage, kan du søke om å få dekket utgifter til advokatbistand etter reglene for fritt rettsråd. For dette gjelder inntekts- og formuesgrenser. Fritt rettsråd gis av praktiserende advokater, som også kan informere om ordningen. Fører klagen frem kan vesentlig kostnader klager har pådratt seg på grunn av klagesaken, som har vært nødvendige for å få vedtaket endret, kreves dekket etter bestemmelsene i forvaltningslovens § 36.

Rett til å se sakens dokumenter og kreve veiledning
Med de begrensninger som følger av forvaltningslovens §§ 18 og 19 har du rett til å se dokumentene i din sak. Du må i tilfelle henvende deg dit saken behandles. Du kan også få nærmere veiledning om klagerett, saksbehandlingsregler og andre regler av konkret betydning for dine rettigheter og plikter ved å henvende deg til kommunen. Nærmere informasjon kan fås ved henvendelse til Jus og administrasjon, tlf. 66 81 90 90.