Forurensning fra alger

Fosforkonsentrasjonen styrer algeveksten og oppblomstring av giftproduserende cyanobakterier. PURA (Vannområdet Follo/Oslo) har laget et detaljert regnskap over fosfortilførslene og en tabell som viser totalt fosfor og biotilgjengelig fosfor. Det siste har størst betydning for algeveksten. Analysen for 2012 viser at 3 kilo biotilgjengelig fosfor kom fra naturlige kilder, 0 kilo kommer fra landbruk og 162 kilo kom fra befolkningen. Av totalt fosfor ble det beregnet at 15 kilo kom fra nødoverløp, 148 kilo kom fra ledningsnettet og 158 kilo kom fra avrenning fra tette flater. Det er imidlertid stor usikkerhet ved en del av beregningene.

Se politiske saker og analyser 

Forurensning fra bakterier

Når det gjelder bakterier tar PURA prøver av E.coli fra overflatevannet midt i Kolbotnvannet i januar og september. Dette er en del av kommunens overvåking. Bakterietallene er lave, men resultatene midt ute i innsjøen sier lite om tilstanden i nærheten av utslipp, overløp og bekker.

I 2017 ble det tatt flere prøver av bakterier og fosfor i de femKolbotnbekkene. Rapporten blir laget av FAUN og lagt fram som orienteringssak til Utvalg for miljø og plan til høsten sammen med PURAs årsrapport for 2017. FAUN undersøkte kildene til tarmbakterien Bacteriodetes. Metoden kalles fekal kildesporing. Til denne spesielle typen analyser kan man ikke bruke E.coli-bakterier, som er den vanlige indikatorbakterien for at tarmbakterier er til stede. Resultatene så langt viser mer Bacteriodetes fra dyr enn mennesker i alle bekkene. Høye bakterietall i bekkene gir ikke nødvendigvis høye bakterietall i innsjøen. Bakteriene dør, synker og blir raskt spist når de kommer ut i innsjøen. Det er også stor fortynningseffekt fra bekk til innsjø. PURAs årsrapporter blir behandlet i Utvalg for miljø og plan hver høst. Den siste rapporten som er tilgjengelig er fra 2016.

Se rapporter og politiske saker

Hva er de største kildene? 

Fosfor og bakterier kommer til Kolbotnvannet fra tilførselsbekkene, særlig Augestadbekken, Midtoddveibekken og Skredderstubekken. Fosfor og bakterier kommer også fra overløp fra pumpestasjonene Ekornrudveien og Ekornrud, fra kum ved Skogsland og lekkasjer fra gamle spillvannsledninger. PURA har laget et faktaark for Kolbotnvannet basert på tiltaksanalysen for 2016 - 2021. Faktaarket viser at de største kildene til fosfor er lekkasjer fra ledningsnettet og avrenning fra tette flater.

Grafikk Kolbotnvannet.jpg

Figuren viser kilder til fosfor i Kolbotnvannet, ref. PURA.

Når det gjelder tarmbakterier viser prøver i tilførselsbekkene i perioden 2016 - 2018 at dyr står for langt mer av typen Bacteriodetes enn mennesker. Prøver i Augestadbekken  2. mai 2018 viser f.eks. at 83 % av bakteriene kom fra drøvtyggere og 4 % kom fra mennesker. I Skredderstubekken kom 95 % fra drøvtyggere og 1 % fra mennesker. Så små bidrag fra mennesker samsvarer imidlertid ikke med at hoveddelen av biotilgjengelig fosfor beregnes å komme fra ledningsnettet. Dette vil vi undersøke nærmere. Spillvanns- og overvannsnettet bidrar til fosfor i bekkene og innsjøen, men det er viktig å finne de opprinnelige kildene og prosessene for å sette inn flere tiltak.  

Vi prøver nå ut en ny metode, miljø-DNA, som identifiserer hvilke dyr som har avgitt DNA til en vannkilde og hvor mye hver type har bidratt. Vi kan skille mellom pattedyr og fugler og mellom forskjellige arter av pattedyr, for eksempel mennesker, hester, rotter, katter, hunder og rådyr. Dette er en ny og eksperimentell metode, som vi håper kan gi nyttige svar.

Tiltak for å redusere alger og bakterier  

Vi jobber kontinerlig med å skifte ut gamle ledninger på spillvanns- og overvannsnettet. De siste årene er det også stilt strengere krav til syning, en kontroll kommunen gjør for å sjekke at stikkledninger kobles riktig på det kommunale nettet. Fra 80-tallet til et stykke utpå 2000-tallet overlot kommunen denne kontrollen til private. Dette er grunnen til en del feilkoblinger i bygg og boliger. Krav til syning ville for eksempel avslørt feilkoblingen i Kolben før bygget ble tatt i bruk. 

I orienteringssaken til Utvalg for miljø og plan 24. april 2018 ble det orientert om tilstand og tiltak i vannforekomstene i Oppegård. Saken omtaler tiltak for å bedre vannkvaliteten. Se tabellen nedenfor.

Grafikk Kolbotnvannet 2.jpg

Har tiltakene hatt effekt?

I orienteringssaken til UMP 24. april 2018 har vi omtalt effekten av tiltakene. I store trekk har ikke vannkvaliteten blitt bedre i perioden 2003 - 2015. Det har heller vært en svak forverring. Dette har trolig flere årsaker. Vannføringen i Skreddestubekken er nesten fordoblet i perioden. Dette er mye mer enn nedbøren har økt i samme periode. Utbygging og fortetting gir flere tette flater og mindre vegetasjon. Dette ville ellers bidratt til å rense og infiltrere overvannet. I området rundt Kolbotnvannet ligger det ca. 40 km avløpsledninger. Ca. 40 % av dette er rehabilitert i perioden 2003 - 2015. Disse ledningene ligger ikke nederst i nedbørsfeltet, noe som sannsynligvis har begrenset effekten. I forbindelse med utbyggingen av Kolbotn sentrum skal vi rehabilitere svært mye nær Kolbotnvannet, blant annet legge ny spillvannslending over Veslebukta.

PURA overvåker vassdragene i Oppegård og kommunen overvåker selv noe i tillegg. Før 2016 overvåket NIVA vassdragene på oppdrag fra kommunen. NIVA har fulgt med på den økologiske tilstanden i bekker og innsjøer og ikke utført detaljerte målinger av funksjoner og utslipp i avløpsnettet.

Hvilke planer har kommunen framover?

Kommunen er opptatt av å redusere forurensning i Kolbotnvannet og vil blant annet rehabilitere ledningsnettet, installere større pumper og overløpsmålere samt øke bemanningen. 

Fremmedvann og pumpestasjoner

Fremmedvann er vann som ikke hører hjemme i spillvannsnettet. Det kommer inn i ledningene gjennom sprekker og andre utette steder. Fremmedvann kommer fra lekkasjer i drikkevannsnettet, grunnvann og vann fra overvannsnettet. Mye fremmedvann fører til at spillvannsnettet blir overbelastet. Spillvannet i pumpestasjonene kan dermed gå i overløp og renne ut i bekker og vassdrag ved mye nedbør. Det er derfor viktig å rehabilitere VA-ledninger for å tette lekkasjer og sørge for pumpestasjonene som er dimensjonert for økt befolkning og våtere klima. Vannet som går i overløp er ikke er ren kloakk, men en blanding av mye fremmedvann og litt kloakk. Vi kan begrense overløp ved å installere større pumper og/eller å bygge fordrøyningsbassenger.

For 2018 ble det vedtatt å sette av en million kroner til overløpsmålere på pumpestasjoner (ref. sak 85/17 i Kommunestyret 11. desember 2017).

Samtidig skal kommunen vurdere å bytte ut gamle pumper fordi det ikke finnes reservedeler. En del pumper er også for små. Kommunen skal lage en plan for å skifte ut pumper og installere overløpsmålere i årene fremover. En form for overløp skjer også på selve nettet fordi det er åpen forbindelse mellom spillvannsnettet og overvannsnettet i såkalte felleskummer, selv om ledningene er separate. Det er derfor viktig å skifte ut felleskummer når ledningene rehabiliteres. Det gjør vi for eksempel i Bekkeliveien i år.

Rehabiliterer ledningsnettet 

Kommunen er opptatt av å skifte ut ledningsnettet. I orienteringssaken til Utvalg for miljø og plan våren 2018 er det listet opp sju problemstillinger om forurensning. Rehabilitering er satt som (del)løsning på fire av dem. De tre andre går på lokal overvannshåndtering og bedre kunnskapsgrunnlag. I Handlingsplan for vann, avløp og vannmiljø 2016-2021 (s. 8) er det en tabell over prioriterte tiltak (ref. sak 59/2016 til Utvalg for miljø og plan 6. september 2016). Rehabilitering av avløpsnettet er et eget punkt. Et annet punkt handler om fremmedvann. Det er også omtalt i Hovedplan for vann- avløp og vannmiljø 2015-2021 (sak 43/2015 i Kommunestyret 15. juni 2015). I kap. 9 Satsningsområder, er reduksjon av fremmedvann på spillvannsnettet et eget underkapittel. Problemet med fremmedvann påvirker både spillvannssystemet og overvannssystemet og fører til forurensning.

I Hovedplanen (s. 13) står det følgende:

«Lekkasjer, felleskummer og feilkoblinger

Det er kontinuerlig slitasje på avløpsnettet. Lekkasjer fra spillvannsnettet til overvannsnettet, vassdragene og fjorden forringer vannkvaliteten. Lekkasjene skyldes utette skjøter og ledningsforskyvninger, oppsprekkinger og brudd, samt korrosjon og generell slitasje.

I felleskummer går spillvannsledning og overvannsledningen åpent gjennom kummen og dette medfører fare for at spillvann kan renne over i overvannsledningen og videre til resipienten.

Overvann kan også renne over i spillvannsledningen og dermed redusere dennes restkapasitet samtidig som dette fremmedvannet tilføres renseanleggene. Feilkoblinger fører til at spillvann og kloakksøppel går direkte ut i nærmeste vassdrag. I tillegg er det mange private spillvannsledninger som har lekkasjer til overvannsnettet.»

Økt bemanning

Kommunen har hatt et stort utbyggingspress i mange år. Dette medfører mye arbeid og det har i perioder vært vanskelig å rekruttere ingeniører med VA-erfaring. Oppegård ligger i et område med svært mange attraktive arbeidsgivere for denne typen fagpersoner, som det er generell mangel på i Norge. De siste årene har kommunen klart å bemanne opp så nå bør det være mulig å nå målene for å skifte ut VA-ledninger. For å supplere arbeidet med å skifte ut ledningsnettet har vi også opprettet fire nye stillinger som skal jobbe med å drifte ledningsnettet, drive kildesporing og undersøke private stikkledninger. Stillingene er utlyst sommeren 2018.