Arealplaner

Her finner du informasjon om reguleringsplaner, planprosesser og forhold du må være oppmerksom på.

Reguleringsplan

En reguleringsplan er et juridisk bindende dokument som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. En reguleringsplan består av et arealplankart med tilhørende bestemmelser, planbeskrivelse og risiko- og sårbarhetsanalyse.

Det finnes to typer reguleringsplaner:

  • En områderegulering er en reguleringsplan som fastlegger rammene for arealbruk i et større område. Det er vanligvis kommunen som utarbeider områdereguleringer.
  • En detaljregulering er en reguleringsplan for konkrete bygge- og anleggstiltak. Private, tiltakshavere, organisasjoner, kommunen og andre myndigheter har rett til å fremme forslag til detaljregulering.

Aktuell informasjon

Saksgang

Reguleringsprosessen består av flere trinn:

Planinitiativ

Hvis du ønsker å utarbeide en reguleringsplan, må du først avtale et introduksjonsmøte med Samfunnsutvikling og presentere planideen din.

Kommunen vil fremme en planinitiativ-sak til politisk behandling i Utvalg for miljø og plan. I saken tas det stilling til om forslagsstillers planidé er i tråd med overordnede planer og føringer, omfang av planområdet og reguleringsplantype. Vi gir råd og føringer for hvordan du bør utarbeide planen.

Oppstartmøte

Som forslagsstiller må du avtale et oppstartmøte med Samfunnsutvikling. På møtet informerer vi om føringer for planarbeidet og krav til plandokumenter, illustrasjoner og undersøkelser for at planforslaget blir komplett. Vi avklarer om det er behov for planprogram, konsekvensutredning og utbyggingsavtale, og om det er hensiktsmessig å behandle søknad om byggetillatelse parallelt med forslag om reguleringsplan.

Etter dette varsler forslagsstiller oppstart av planarbeidet via annonse i avis og på internett og ved brev til berørte myndigheter og grunneiere. Det skal være rimelig frist for at berørte og interesserte kan sende inn merknader og gi innspill til planarbeidet.

Planforslag

Når kommunen har fått komplett planforslag, starter saksbehandlingen. Kommuneadministrasjonen vurderer planforslaget og lager en sak til politisk behandling i Utvalg for miljø og plan. Utvalget avgjør om planforslaget er i tråd med kommunens planer og overordnede føringer. Kommunen kan samtidig vedta endringer i planforslaget og fremme alternative forslag til regulering av arealet.

Hvis det blir et positivt vedtak, legger kommunen saken ut til offentlig ettersyn. Kommunen varsler om dette ved annonse i avis og ved brev til berørte myndigheter og grunneiere. Vi legger plandokumentene ut på kommunens nettside, på bibliotek og i resepsjonen på rådhuset. Frist for merknader og innspill er minst seks uker.

Planvedtak

Kommuneadministrasjonen gjennomgår høringsmerknadene, vurderer om planforslaget bør endres og forbereder en sak til 2. gangs behandling i Utvalg for miljø og plan. Hvis utvalget vedtar planen, går den videre til formannskapet og kommunestyret for endelig planvedtak.

Kommunen melder om planvedtaket i avis og på kommunens nettsider og ved brev til berørte myndigheter, grunneiere og merknadshavere. Vi legger gjeldende plandokumenter inn i kommunens planregister og digitale planbase.

Berørte parter og andre med rettslig klageinteresse kan klage på planvedtaket innen tre uker fra det tidspunktet meldingen om vedtaket regnes å ha kommet frem. Klagene sendes til Oppegård kommune og behandles i Utvalg for miljø og plan.

Planinformasjon

Kommunens planregister gir opplysninger om reguleringsplaner som gjelder eller er utgått, og om planforslag som er under arbeid. Her kan du også laste ned reguleringsbestemmelser og andre plandokumenter. Gjeldende plankart finnes i tillegg i kommunens digitale planbase.

Konsekvensutredning

For reguleringsplaner som kan få vesentlige konsekvenser for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen inneholde en konsekvensutredning. Utredningsplikten ligger hos den som fremmer forslag til reguleringsplan.

Forskrift om konsekvensutredning bestemmer hvilke type planer og tiltak som må konsekvensutredes. Videre kan kommunen pålegge den som planlegger, eller driver virksomhet, å utrede mulige helsemessige konsekvenser av tiltaket for egen regning (jf. folkehelseloven).

Aktuell informasjon

Kulturminneregistrering

Lov om kulturminner §§ 9 og 10 setter krav til tiltakshavere om å undersøke om tiltaket påvirker automatisk fredete kulturminner. Det vil ofte være behov for en arkeologisk registrering av hele eller deler av planområdet. Tiltakshaveren må dekke utgiftene til en slik undersøkelse.

Fylkeskommunen er regional kulturminnemyndighet og gjennomfører arkeologiske registreringer. Tiltakshaver må informere grunneiere, utføre graving, påvise kabler, registrere funn og tilbakeføre området til slik det var før gravingen.

Kontakt arkeologisk feltenhet i Akershus fylkeskommune for å bestille kulturminneregistrering.

Aktuell informasjon