Koordinerte helsetjenester gir bedre resultater

Oppegård kommune får positiv omtale fra BUP Follo, som opplever at kommunens helsetilbud blir stadig bedre koordinert og mer helhetlige. Dette gir gode resultater.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten jobber primært helsefremmende og forebyggende med barn, unge og familier. De ansatte er opptatt av å jobbe tverrfaglig i egen virksomhet, som består av helsesøstre, jordmødre, psykologer, fysioterapeuter, ergoterapeuter og leger. Videre har de tett samarbeid med andre kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.

Mange unge strever

- Vi opplever at mange barn og unge strever med utfordringer knyttet til psykiske helse, sier virksomhetsleder Aina Geitz. Dette blir også bekreftet i Ungdatundersøkelsen fra 2016. Helsetjenesten har tre psykologer som jobber forebyggende med undervisning, ulike gruppetilbud og individuell oppfølging av barn og foreldre. Dette skjer i tett samarbeid med helsesøstrene. Deres kompetanse bidrar til at helsetjenesten kan gi et bredere og mere helhetlig tilbud om oppfølging lokalt, sier Geitz.  

Ulike hjelpetiltak 

Hun forteller at helsesøster på skolen ofte er den som først kommer i kontakt med elever som sliter. - Vi ser at elever som får hjelp for lettere psykiske plager tidlig i forløpet har god effekt av disse samtalene. Ved behov for ytterligere hjelp sender vi en henvisning til inntaksteamet som møtes ukentlig. Her sitter ledende helsesøster, psykologene og en representant fra barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Alle som blir henvist får et tilbud fra kommunen. Det kan være videre samtaler med helsesøster og eller psykolog. Her avklarer vi også mulig henvisning til BUP, sier Geitz. - Høsten 2015 startet vi et samarbeid med enhetsleder i BUP Follo. Her har vi sett på hvordan kommunen arbeider med psykisk helse på systemnivå. Enhetslederen har veiledet helsepersonell i konkrete saker.

Feedback

- Helsetjenesten har tatt i bruk evalueringsverktøyet FIT (feedback informerte tjenester). Her får vi umiddelbart tilbakemelding fra brukerne på om hjelpen vi gir passer og virker. På denne måten er det mulig å endre og forbedre hjelpen underveis. Bruken av FIT styrker også relasjonen mellom hjelper og den som mottar hjelpen, avslutter virksomhetsleder Aina Geitz.